Dimitriwalkedonalone.Nightwasdeepandbothpedestriansandcarswerescarthestreets.Hecouldnotexpinwhyhehadleftsoabruptlyandwalkedoffbyhimself,leavinghisthreefriendsinthedesertedrosegarden.Hisintuitioointimatethatsomethingwasabouttohappen.Butwhat?Hedidnotknodonhewalked,notknowinghowmanystreetshehadcrossedorhowfarhehadgonewhensuddenlythestoflicsfilledtheair.No,itwasthefragranceofaveryexpensiveperfume.Awomanmustbestandingsomewhereahead.Justthen,hiswhiteehitsomething.Itwastheheelofawoman’sshoes.Thewomanturnedandexcimed,
“Dimitri!Isthatyou?Itmustbeyou.Iknewyouwouldetomyrescue.”ThewomanthrewherselfintoDimitri’sarmsandhekhenitwasMegginn.Hekissedheronthecheekandasked,
“It’ste.Whatareyoudoingherealohestreets?It’stoodangerous!”
“Ifitweren’tso,howwouldIbeabletomeetyouagain?Youreallykeptyourpromisetohelpmewhenevermydipidatedcarbrokedown.Youareamanofyourword...”SuddenlyMeggiherewassomethingdifferentaboutDimitri.Shewavedherhandinfrontofhisface,butDimitridid.“Dimitri!“sheexcimed“What’swrongwithyoureyes?”
“Let’stalkwheoyourcar.Theoldroutine,Megginn.Yougetintothedstarttheengine.Iwillgiveitastrongpushfromtheback.”Soon,thecarstartedupslowly.Dimitrifelthiswaytothefrontandquicklyjumpedintothepassenger’sseat.
“IheardElenasaythatonedayyouwouldgoblind.I’msorrytofindthatdayisalreadyhere.Butthesttimewemet,youreyeswerefine!”
“Whendidwestmeet?ItwasindomofDreams,wasn’tit?Youmustknowthatdomiswovenbydreams.Nothingisimpossibleindreamnd.Nowweareintherealworld.Wemustfacereality;adjustourstateofmindtoadapttothehugediffereweendreamsay.”
“Whetherit’sdreamsorreality,let’sgohometoourminiaturecastle.Letmetakegoodcareofyoutonight.”Dimitrithoughtforamomentandthenhesmiledandsaid,
“Letmetakeyoutomeetsomeoldfriends”
“Oldfriends?Whoarethey?”
内容未完,下一页继续阅读