Dimitriwalkedonalone.Nightwasdeepandbothpedestriansandcarswerescarthestreets.Hecouldnotexpinwhyhehadleftsoabruptlyandwalkedoffbyhimself,leavinghisthreefriendsinthedesertedrosegarden.Hisintuitioointimatethatsomethingwasabouttohappen.Butwhat?Hedidnotknodonhewalked,notknowinghowmanystreetshehadcrossedorhowfarhehadgonewhensuddenlythestoflicsfilledtheair.No,itwasthefragranceofaveryexpensiveperfume.Awomanmustbestandingsomewhereahead.Justthen,hiswhiteehitsomething.Itwastheheelofawoman’sshoes.Thewomanturnedandexcimed,

        “Dimitri!Isthatyou?Itmustbeyou.Iknewyouwouldetomyrescue.”ThewomanthrewherselfintoDimitri’sarmsandhekhenitwasMegginn.Hekissedheronthecheekandasked,

        “It’ste.Whatareyoudoingherealohestreets?It’stoodangerous!”

        “Ifitweren’tso,howwouldIbeabletomeetyouagain?Youreallykeptyourpromisetohelpmewhenevermydipidatedcarbrokedown.Youareamanofyourword...”SuddenlyMeggiherewassomethingdifferentaboutDimitri.Shewavedherhandinfrontofhisface,butDimitridid.“Dimitri!“sheexcimed“What’swrongwithyoureyes?”

        “Let’stalkwheoyourcar.Theoldroutine,Megginn.Yougetintothedstarttheengine.Iwillgiveitastrongpushfromtheback.”Soon,thecarstartedupslowly.Dimitrifelthiswaytothefrontandquicklyjumpedintothepassenger’sseat.

        “IheardElenasaythatonedayyouwouldgoblind.I’msorrytofindthatdayisalreadyhere.Butthesttimewemet,youreyeswerefine!”

        “Whendidwestmeet?ItwasindomofDreams,wasn’tit?Youmustknowthatdomiswovenbydreams.Nothingisimpossibleindreamnd.Nowweareintherealworld.Wemustfacereality;adjustourstateofmindtoadapttothehugediffereweendreamsay.”

        “Whetherit’sdreamsorreality,let’sgohometoourminiaturecastle.Letmetakegoodcareofyoutonight.”Dimitrithoughtforamomentandthenhesmiledandsaid,

        “Letmetakeyoutomeetsomeoldfriends”

        “Oldfriends?Whoarethey?”

        内容未完,下一页继续阅读